I dag leverer vi Jen tilbake til AFS, i morgen blir jeg kjørt til flyplassen tidlig for å bli sendt videre fra Oslo... Jeg har allerede sagt hade til en haug med folk, inkludert min skjønne lillesøster og de beste vennene man noen sinne kan oppdrive. Jeg etterlot dem åp speiderkretsleiren på Gjermundnes. Det var ikke så veldig... oppløftende. Jeg er så glad i dem. :)
En evig lang liste er nesten avkrysset, så i dag må jeg bare pakke resten, lage mat, underholde de siste vennene som ikke klarte å få nok av meg i går da vi var på laserzone, og være med til Valldalen.
Jeg ønsker nå at jeg hadde hatt mer tid her hjemme, men jeg vet også at avskjeden hadde vært like hard selv om jeg hadde dratt i august, selv om det hadde vært fantastisk å få med seg hele leiren, ikke bare de tre første dagene. Hvis jeg selv hadde fått bestemme når jeg skulle dra, hadde jeg ennå sittet her når julepynten kom i butikkene. (Det er jo egnetlig ikke så veldig lenge til, hvis jeg kjenner markedsføringsprinsippene godt nok). Saken er ikke at jeg ikke gleder meg til å dra, jeg gleder meg til å komme til India, bli kjent med folk, oppdage forskjeller og likheter, lære, lære, lære, ikke nødvendigvis på skolen da men. Jeg gleder meg sinnsykt til det, men jeg er alltid så glad i øyeblikket! Jeg vil egentlig aldri at det skal ta slutt.
Jaja. Nå er Henriette her. Snakkes folkens. Skal prøve å jage vekk yetianefra data'n å blogge litt;)
onsdag 2. juli 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)