På Vigra:D

Endelig hjemme igjen!! :D Tiden i India gikk veldig fort, og det var virkelig på tide å komme hjem igjen, selv om det var mye tidligere enn planlagt. Men jeg prøvde i nesten 5 måneder, og når det da ikke funker skikkelig, er det kanskje greit å få dra hjem igjen?
Endelig kunne jeg klemme min lille Valeska igjen, snuse inn norsk havluft og spise Freia melkesjokolade! (selv om jeg ikke spiste så mye av den siden jeg da var syk :/ Litt kjipt å bli syk akkurat de siste dagene i India, men like greit, for jeg var så dopet ned at avskjedssmerten ble mye mindre.)

Ikke i India lenger

Vel, da er jeg altså ikke i India lenger. Avbrøt programmet etter nesten 5 måneder, og slik sitter jeg igjen på Akademiet. Denne gangen i den litt mer intime 3. etasjen, med litt andre folk i klassen. De to gamle klassene fra i fjor har blitt kastet sammen og delt opp i samfunnsfag og realfagsklasse. Noen mangler, Emilie, Helene og Felix.
Oda har blitt veldig glad i et skytespill, så hun dreper guttene i klassen, og blir drept. Det har litt lettere kjedelig fordi msn, facebook, nettby og alt annet gøyt har blitt sperret i skolenettverket.:(

Siste forberedelser

I dag leverer vi Jen tilbake til AFS, i morgen blir jeg kjørt til flyplassen tidlig for å bli sendt videre fra Oslo... Jeg har allerede sagt hade til en haug med folk, inkludert min skjønne lillesøster og de beste vennene man noen sinne kan oppdrive. Jeg etterlot dem åp speiderkretsleiren på Gjermundnes. Det var ikke så veldig... oppløftende. Jeg er så glad i dem. :)

En evig lang liste er nesten avkrysset, så i dag må jeg bare pakke resten, lage mat, underholde de siste vennene som ikke klarte å få nok av meg i går da vi var på laserzone, og være med til Valldalen.

Jeg ønsker nå at jeg hadde hatt mer tid her hjemme, men jeg vet også at avskjeden hadde vært like hard selv om jeg hadde dratt i august, selv om det hadde vært fantastisk å få med seg hele leiren, ikke bare de tre første dagene. Hvis jeg selv hadde fått bestemme når jeg skulle dra, hadde jeg ennå sittet her når julepynten kom i butikkene. (Det er jo egnetlig ikke så veldig lenge til, hvis jeg kjenner markedsføringsprinsippene godt nok). Saken er ikke at jeg ikke gleder meg til å dra, jeg gleder meg til å komme til India, bli kjent med folk, oppdage forskjeller og likheter, lære, lære, lære, ikke nødvendigvis på skolen da men. Jeg gleder meg sinnsykt til det, men jeg er alltid så glad i øyeblikket! Jeg vil egentlig aldri at det skal ta slutt.

Jaja. Nå er Henriette her. Snakkes folkens. Skal prøve å jage vekk yetianefra data'n å blogge litt;)

Snufs

Begynnelsen av ferien ble feiret med en rød skinnjakke og en kraftig forkjølelse. Wohow. Nå får jeg ikke gjort det jeg skal, får ikke dra på fest og sørger for å doble familiens forbruk av lommetørklær. Sommeren kunne ikke ha vært bedre.

Ikke lenge igjen :D

Så, nå er det 16 dager til jeg setter meg på flyet fra Vigra. Jeg skal først til Oslo, der alle som reiser samles. Tror jeg. Så fortsetter vi, sannsynligvis til London først og så på en eller annen måte videre til New Delhi. Tror jeg. Der skal vi ha en samling av alle AFS-ere som skal til India. Tror jeg. Går sikkert bra ;)

Er veldig spent hvordan det skal gå på kostskole i Himalaya, gleder meg som bare faen! (Unnskyld ordbruken). Tenk da, bo i 2000 meter høyde, skoleuniform, sovesaler og hele pakken... De har jo et sinnsykt nivå når det gjelder realfag, så jeg får i hvert fall nok utfordringer, i tillegg til at undervisningen foregår på engelsk...

Men jeg gleder meg til å se noe annet enn Norge, selv om det betyr at jeg må dra fra alle vennene mine... :( Men det blir garantert verdt det;)

Dragefjellet

Den snille feen spurte prinsessen: "Hvordan høres det ut å gå på kostskole i et land langt, langt vekke, omgitt av høye fjell og mange barn å leke med?"
"Jeg vet ikke..." svarte den lille prinsessen. "Det høres jo bra ut, men hvor skal jeg bo?"
"De andre barna skal bo i en stor sovesal, men du får bo med rektor, en kjempesnill dame! Hun har et fint stort hus ikke langt fra skolen." sa feen.
"Åja. Det er jo greit." Prinsessen tenkte litt. "Men hva om det er drager i de store fjellene? Jeg er redd drager!"
Feen så litt bekymret på henne. "Jeg vet ikke om der er drager, jeg har aldri vært der. Du må finne det ut selv når du kommer dit. Men da kan Kongen og Dronningen ikke hjelpe deg lenger, da må du klare deg på egen hånd."
Prinsessen gispet. "Men hvordan skal jeg bekjempe dem hvis jeg ikke har sverd da?"
"Det er ikke alle drager som kommer som kommer flygende på store vinger, noen sniker seg innpå deg når du sover, eller er forkledt så du ikke kjenner dem igjen. Så det er ikke alle drager du kan utfordre med sverdet... Du må bruke øynene og forstanden din for å oppdage dem, og hjertet for å vinne over dem. Dette er de beste våpnene du kan få."

Gutter er gutter

Vel vel, se hva jeg fant på et museum i dag... Ble litt sjokkert ja, siden det var Ishavsmuseet på SUNNMØRE... Trodde det ikke var moralsk akseptabelt å henge opp slikt der;)

Men men, de skal jo prøve å skildre livet til alle disse selfangsmennene som tilbrakte hele vinteren på Grønland i en bitte liten hytte, så da er det vel forståelig at de må henge opp slike bilder ved siden av bildet av kone og barn... ;) Gutter er gutter, de har nok ikke forandret seg veldig mye på 100 år. :P

En mandagsk torsdag

Nei, det skal ikke være helt lett. Helst vil jeg jo bare drite i skolen, løpe ut av klasserommet og kjøpe meg den største isen som finnes, men tanken på tentamener og eksamener holder meg tilbake i et trist klasserom der alle bare stirrer ned på pc'en sin, mens vi egentlig skal sette inn "å" eller "og" på rett sted i en setning. Norsk gramatikk. Noe av det kjedeligste du kan komme over, hvis du ser vekk fra å høre på en forelesning om bergarter kanskje. Men da slipper du i hvert fall å levere inn noe på slutten. For denne læreren, personifisert ondskap, har tenkt å bruke disse gøye gramatikkøvelsen med i vurderingen på slutten av skoleåret. Og denne slutten nærmer seg urovekkende fort.

Nå kommer solen også, mens vi sitter og har fransk. Det faget der jeg har gjort minst i løpet av hele skoleåret. Vi har sett på film 4 ganger den siste måneden (etter at Lisa og jeg måtte hente den på biblioteket), for læreren er syk hele tiden. Skal ikke uttale meg om vikaren vi har fått, men at jeg hører på My Chemical Romance (noe jeg ikke har gjort siden vinterdepresjonen la seg) burde indikere litt.

Så er det også trening i kveld, og jeg har nøyaktig 19 dager til graderingen til brunt belte, og jeg sliter.

Appelsinjuice på kjøttboller

En dag der en del gikk galt. Har sjelden en dag der alt går galt. Men en del av disse der en del går galt, og de er veldig umotiverende.

Jeg mistet kabelen til mobilen min, det betyr at jeg ikke kunne høre på musikk i bussen til og fra gymmen. Men jeg tror i det minste at jeg vet hvor jeg har mistet den. Verre er det med den siste spisse piercing-kula mi, den forsvant på mystisk vis mellom et eller annet klasserom og gresset på Aksla der vi lagde pyramide. Av hverandre.

Banken har fortsatt ikke sendt meg nytt bankkort, derfor måtte jeg låne penger av Helene da vi spiste på Big Bite etter skolen. Ikke så ille, liker bare ikke å føle meg avhengig av andre.

På treningen gikk kastene til brunt belte rett til he***te, og jeg er derfor veldig stresset siden graderingen er om nøyaktig 3 uker. Tre uker der jeg skal ha mattetentamen, kanskje engelskeksamen (skriftlig), ha besøk av Karoline fra Stavanger og prøve å få ordnet noen ting til India. Det er 44 dager til den foreløbige ankomstdatoen i India. Sa jeg at jeg hadde panikk?

Drømmeverden

Jeg lever i en drømmeverden - jeg vet det, jeg elsker det og lider av det. Ofte blir jeg fjern, mister all kontakt med det som skjer rundt meg, og drømmer meg langt vekk. Til en verden der riddere danser med alveprinsesser i tåka mens morgensola får vårbladene til å lyse, der jeg er en helt og alt er bra og går bra til slutt.

Jeg elsker denne verdenen min, den er så fleksibel, forandrer seg fra gang til gang øynene mine vender fokuset innover, mens jeg sitter på bussen, i klasserommet eller midt blant alle vennene mine. Men likevel hater jeg den, for jeg vet at denne realiteten aldri kommer til å bli slik, og jeg klarer på en måte ikke å være HER, for jeg blir aldri fornøyd, klarer aldri å være tilfreds med det jeg har her. Den andre verdenen lokker meg, derfor ser jeg ikke at det som er rett foran øynene mine er perfekt, egentlig alt jeg leter etter. Jeg sover meg gjennom dagen med åpne øyne, og går glipp av så mange sjanser. Jeg begynner å innse at jeg må legge drømmeverdenen min bak meg, forvise den til et sted langt inne i mitt hjerte, slik at jeg kan lykkes i dette livet. Dette fyller meg med sorg, for jeg vil ikke miste alle de sødmefylte drømmene som jeg kan styre selv.

Tror det heter å vokse opp.

Tatt av kvinnen

Tatt av kvinnen - en av de særeste filmene jeg noen sinne har sett. Ikke på en positiv måte. På lik linje med Elling, bare kanskje til og med enda verre. Rare, ulogiske situasjoner, ikke særlig overbevisende skuespillerprestasjoner, men han Tor-fyren hadde kul stemme;)

Japanske gutter og rosa sko:D

Fikk brev fra min kjære søster i Japan, hun skriver at hun fortsatt er forundret over hvordan de japanske guttene skjuler den mannligheten vestlige gutter kjemper så hardt for. Hvis du har sett bilder av stjernene i japansk popmusikk får du retningen, selv om det selvfølgelig ikke er så ille. Ikke alle jenter går rundt som Pussycat Dolls heller her. Men retningen er helt klar... Hun har et godt øye for sånt, men likevel er hun ganske ofte usikker om det er en gutt eller jente hun prøver å konversere med... (Det går fortsatt en del i tegnespråk, men hun begynner å bli ganske flink nå! :D)

Jeg har fått den uvanen med å sende brevene til Japan i små grønne konvolutter, noe som sikkert irriterer det internasjonal postvesenet enda mer enn det irriterer min mor.

Med henne var jeg også på jakt etter noen butikkhjelper å terrorisere, og det fikk vi ganske bra til . Jeg trengte noe å ha på meg på 17. mai og konfirmasjonen til lillesøs, så alle svarte damedresser ble kommandert ned fra hyllene... Det er så få fine kjoler som passer meg i butikken nå!:( Men vi ble veldig fornøyd med et svart skjørt og en dressjakke, begge får meg til å se ut som en sekretær fra et milliardær-firma... For å sette det enda litt mer på såissen brukte jeg hele sjarmregisteret og fikk mamma til å kjøpe disse nydelige skoene et kvarter før stengetid! (Gud, jeg hater selv slike sene kunder) Jeg syns det ble utrolig bra egentlig... Og når jeg er fornøyd med et antrekk er det ganske bra gjort;)

Såpekoker

:O Såpekoker? Hva for en fornærmelse skal det være da liksom? Vegard kaller meg såpekoker. :( Bare fordi jeg ikke slo der han ville:( Han ville få vondt i hodet for å slippe engelsk for vi får kanskje tilbake tentamen... Men jeg ville ikke slå han i hodet for da ville han jo kanskje få varige skader siden jeg slår så hardt;) Neida:P Men såpekoker?

Men ja hva var det med vold i dag da... Felix måtte bli satt på plass av meg og Helene siden han var så frekk og plaget meg hele tiden! :@ Den fyren kan jo aldri sitte stille! Får aldri sitte i fred når han sitter ved siden av meg, han må alltid slå og knipe og sånt:( Også klager han når jeg biter... ;)



Lisa laget våpenskjoldet til Barbarium:D Men det kommer ikke opp her, vet ikke hvorfor:S

Søvnig fransk

Enda en begivenhetsløs fransktime. :O Emilie våknet! Hun dabbet visst litt av med hodet på armen ved siden av datamaskinen, og ble vekket av en brå lyd. For vi sitter engentlig på gangen, i hvert fall i et rom der russer, lærere og russere jevnlig går gjennom. Det må de for å komme til heisen, og siden det ikke finnes idrettslinje på denne skolen... ;)

Men i hvert fall. I går. Kastet sikkert 10 kilo papir! Hele rommet var forsøplet med blad, så alle som var eldre enn høsten 2007 måtte ut, samt alle utgaver Illustrert Vitenskap som jeg ikke har lest siden 10. klasse. Mamma forlangte også at Valeska og jeg ryddet hyllene nede i gangen siden vi får høyt besøk av gamle, ærede mennesker til konfirmasjonen til Valeska om tre uker, så 10 år gamle skolebøker måtte også ut. Trøsten er vel at det resirkuleres... Litt urettferdig at ingen kom til konfirmasjonen min men de kommer til Valeska sin. :(

Emilie blinker mot meg med trøtte øyne, man sover så godt når man lulles i søvn av franske gloser:)

Kommer sannsynligvis til å hjelpe Lisa med matteleksa i gymtimen siden jeg glømte gymtøy i dag... Det skjer ikke ofte, men når man er døsig av fire dager fri kan det hende... ;) Får håpe at det ikke blåser for masse på Aksla i dag! (Aksla er byfjellet der vi for tiden har gym fordi vår lille privatskole ikke har gymsal)

Også engler liker å leke røft

Jeg var lei av å høre på latteren deres, så jeg gikk en tur. Dit der jeg kan se over vannet helt til fjellene kommer, der alt er grønt og kirsebærtreet blomstrer. Jeg satt i det, mitt inni. Og en vind kom fra havet og blåste blomstrenes duft mot meg. Og endelig fikk jeg litt ro, der jeg satt trykt inntil den harde stammen.
Tenkte ikke mer på stygge historier som jeg bare må lese fordi det horrible i dem bare er så fascinerende, lillesøstre som leker med følelsene til gutter, kriger og seksualforbrytere.
Jeg hørte på ender og måser som kunngjorde sin glede over at våren endelig hadde smeltet den triste vinteren, og fant ut at jeg liker røde sko veldig godt. At grønne trær kler katter, at blåbærlynget er grønnest mellom ni og halv ti og at hvis man ligger helt stille på ryggen og ser opp til himmelen skjer det ikke noe spesielt. Og at kirsebærblomster er veldig tålmodige lyttere, selv om man ikke sier noen ting.
Og fant ut at til og med engler liker å leke røft av og til. :)

Røde tånegler på svart gasspedal

Henriettepus hadde bursdag:D Så jeg lagde hundøyne til pappa til han sa at han kunne kjøre meg, tok på meg den minimalste shortsen jeg hadde og rasket med meg Baylis'en fra kjøleskapet. Det jeg ikke hadde forventet var at pappa stoppet bilen med en gang vi hadde komt ned på veien, og forlangte at jeg skulle kjøre!! :O Siden det ikke funker så bra med 10 cm hæler lyste mine nylakkede negler der nede... :) Det gikk bra, alle jeg møtte på overlevde, bare faren til Henriette fikk tydeligvis et lite sjokk da han så pappa "kaste seg over rattet" for at jeg ikke skulle kjøre i grøfta.

Utrolig nok ble det ingen stor krangel om hvilken pizza det var som skulle bestilles, og alle var fornøyde med det som ble levert. Vi var 7 jenter og 2 gutter, Kristina og Lene hadde med seg pusene sine.

Stemninga var på topp (til tider), og noen ganger måtte jeg se på flaskene for å sjekke om det virkelig var alkoholfri øl det var de helte i seg. For det var ikke alltid det så slik ut. Kristina massakrerte tærne til Hilde med lilla neglelakk, det var ikke pent.

Karma og fancy ord - en kveld på Emblemssanden med fjortiser

Tror jeg seriøst begynner å tro på karma nå! Akkurat når jeg kastet en pinne på Espen (typen til Kristina) fikk jeg en dynge med pinner, mose og jord i hodet av Vegard! (Han lille kompisen til Valeska). Det kan jo også kalles hevn siden det egentlig var jeg som begynte å kaste på alle... (A) Midt under samtalegudstjenesten til Valeska... :D Den var ute på Emblemsanden, Kristina overtalte meg til å bli med.

Etter at alt det spirituelle var unnagjort dro Kristina, Espen, Valeska, Egil, Camilla, Maria, Lena og jeg ut til sandvolleynetta. Camilla var i syvende himmel fordi en viss russ spilte volley i bare shorts rett ved siden av... Det ble litt volley, en del rulling i sanden og mye "prøve å kle av seg sandete klær og riste dem bak en busk uten at gutter kommer og ser".

Og så mer karma... Prøvde å kaste skoen min på Espen siden han hadde sagt noe snusk igjen, men den stakk av! Følte vel for en liten svømmetur, for den hoppet ned den lille skråningen mot bekken og plasserte seg ganske midt i... Jeg måtte klatre ned og fiske den ut med en pinne. Søkk våt... Men jeg kastet den på Espen igjen da, traff han midt i skrittet så det såg ut som om han hadde pisset på seg! :D (Greit, da har vi litt bæsj-humor i dag også...)

Gåturen hjem var veldig koselig, med en liten sjokoladepause på Kiwi (Hvorfor heter den egentlig Kiwi? Selv om det er ganske genialt navn da... Egentlig...) og en diskusjon med Egil om mange gøye/rare ord. Blant annet "narsisisstisk" og "restitusjon" fikk plass på listen. Lena syklet med pleddet mitt rundt skuldrene og lignet mistenkelig på en wannabe-batwoman-på-sykkel.

Forresten gikk jeg amok med kameraet, til Kristina og Espens store besvær. Selv om de etter hvert ble ganske villige til å poserer på bilder... Men av hensyn til kommende barn og barnebarn blir ingenting snusketet publisert;)

Naturfagstress og ingen båtkræsj:(

Blir alltid like forundret over hvor lenge du kan utsette å gjøre en oppgave. Spesielt når det kommer til skoleoppgaver, hvis de ikke hadde hatt en frist hadde de aldri blitt gjort. Men siden jeg faktisk for en gangs skyld er ferdig kan jeg sitte her på vinduskarmen bakerst i klasserommet, og enten stirre tankefullt ut på havet eller observere hva andre diller ut tiden sin med. For det meste er det faktisk faglige ting, siden oppgaven skal inn idag. Og flere har ikke begynt med den... Litt uheldig siden læreren forventer at vi skal levere inn flere ukers arbeid... Vel vel, jeg er i hvert fall ferdig med den :D

Hurtigruta er på vei inn i havna, samtidig som hurtigbåten er på vei ut. Over flere høytalere på dekket til det størset skipet (Hurtigruta) får turistene opplyst et eller annet jeg ikke kan høre mens de to båtene holder stø kurs rett mot hverandre. Ser ut som om jeg sitter på første rad til en aldri så liten kræsj! :D Men i siste øyeblikk svinger den lille katamaranen unna. :( Det hadde vel vært for mye forlangt med litt spenning i skolehverdagen... En liten ulykke hadde vært en god unnskyldning for å skulke litt og løpe ut på moloen for å fiske noe annet enn tang;) Trygt i kai tuter Hurtigruta triumferende. Enda en gang har den klart kunststykket å ikke kjøre noen i senk. Dessverre.

Scary

Drive å prata med en fyr som skal til Kina til neste år, og har fortalt han litt om meg selv da... Skremme han med å fortelle hvor høy jeg er! Hadde det bildet --> som profilbilde, og han syns det så ut som eksorsisten!! :@ Men ellers er han veldig hyggelig da... Sier at jeg er den eneste hyggelige av AFS-folka han har pratet med;O

AFS har tydeligvis publisert mailadressene til alle som skal til Asia på en eller annen måte, i hvert fall har denne Kristian og en annen jente som heter Elise lagt meg til... Elise skal også til India! :D Koselig:)

Og ja, hva var det med å fornærme meg i dag? På speidermarkedet sa Iver at jeg måtte prøve spykassa siden jeg var den eneste som var tung nok til å virkelig teste den! :( Hilde kjefta på han da :D Og så var det en haug med små unger som sa stygge ting.... :'(

Neida.

My socks are OK:D

Welcome

Velkommen til mitt lille narsisisstiske rike!!
Her hersker svart humor, halvfulle glass og ironi. En god porsjon dårlige, tørre vitser (=geniale), rar musikk og quoter som ble til av at noen ikke tenkte gjennom hva de sa er også å finne.

(btw, narsissisme har ingenting med nazisme å gjøre)