Drømmeverden

Jeg lever i en drømmeverden - jeg vet det, jeg elsker det og lider av det. Ofte blir jeg fjern, mister all kontakt med det som skjer rundt meg, og drømmer meg langt vekk. Til en verden der riddere danser med alveprinsesser i tåka mens morgensola får vårbladene til å lyse, der jeg er en helt og alt er bra og går bra til slutt.

Jeg elsker denne verdenen min, den er så fleksibel, forandrer seg fra gang til gang øynene mine vender fokuset innover, mens jeg sitter på bussen, i klasserommet eller midt blant alle vennene mine. Men likevel hater jeg den, for jeg vet at denne realiteten aldri kommer til å bli slik, og jeg klarer på en måte ikke å være HER, for jeg blir aldri fornøyd, klarer aldri å være tilfreds med det jeg har her. Den andre verdenen lokker meg, derfor ser jeg ikke at det som er rett foran øynene mine er perfekt, egentlig alt jeg leter etter. Jeg sover meg gjennom dagen med åpne øyne, og går glipp av så mange sjanser. Jeg begynner å innse at jeg må legge drømmeverdenen min bak meg, forvise den til et sted langt inne i mitt hjerte, slik at jeg kan lykkes i dette livet. Dette fyller meg med sorg, for jeg vil ikke miste alle de sødmefylte drømmene som jeg kan styre selv.

Tror det heter å vokse opp.