Jeg var lei av å høre på latteren deres, så jeg gikk en tur. Dit der jeg kan se over vannet helt til fjellene kommer, der alt er grønt og kirsebærtreet blomstrer. Jeg satt i det, mitt inni. Og en vind kom fra havet og blåste blomstrenes duft mot meg. Og endelig fikk jeg litt ro, der jeg satt trykt inntil den harde stammen.
Tenkte ikke mer på stygge historier som jeg bare må lese fordi det horrible i dem bare er så fascinerende, lillesøstre som leker med følelsene til gutter, kriger og seksualforbrytere.
Jeg hørte på ender og måser som kunngjorde sin glede over at våren endelig hadde smeltet den triste vinteren, og fant ut at jeg liker røde sko veldig godt. At grønne trær kler katter, at blåbærlynget er grønnest mellom ni og halv ti og at hvis man ligger helt stille på ryggen og ser opp til hi
mmelen skjer det ikke noe spesielt. Og at kirsebærblomster er veldig tålmodige lyttere, selv om man ikke sier noen ting.Og fant ut at til og med engler liker å leke røft av og til. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar